HVA ER EN PISK GODT FOR EGENTLIG?
Huff, etter en ferie nesten fritt for fb og andre sosiale medier har de siste dagenes nettsurfing gjort noe med meg. Noe som gjør at jeg får mer og mer avsky når det gjelder hvordan man håndterer, og aksepterer, håndtering av hest.
Jeg hadde bestemt meg for å ikke snakke så høyt i disse dager. Men det går jo ikke! Man skal snakke høyt på dyrenes vegne.
Hva er det som gjør at man mener det er akseptabelt å slå hesten dersom man ikke oppnår det man vil i treningen?? Skal man slå hesten dersom den ikke løper fort nok, ikke hopper det hinderet man vil eller ikke utfører den øvelsen vi vil ha den til å gjøre? Selvfølgelig skal vi ikke det. Det burde ikke en gang være et tema å snakke om. Men like fullt så er det nødvendig, for det foregår hele tiden. Og ja, jeg har gjort det selv. Både i regi av trenere og på egenhånd. En gang i tiden så trodde jeg at det var det som var løsningen når hesten var frekk eller dum. Og noen ganger så har jeg mistet besinnelsen og vært for hardhendt med hestene mine. Jeg tier ikke, og jeg unnskylder ikke. Men det er ikke greit! Og vi plikter alle å jobbe for at det ikke skjer.
Jeg rir og kjører med pisk. Jeg sågar som regel leier hestene med pisk. Mange har sett meg på utstilling med hestene våre, få har sett meg der uten en pisk i hånden (men jeg tør å påstå at ingen har sett meg slå med den pisken). Sannheten er at jeg føler det er noe som mangler hvis jeg ikke har pisken i hånden. For meg er ikke den pisken et slagvåpen eller noe man skal straffe hesten med. Det er pekestokken min. Jeg bruker pisken til både å styre hesten, peke på kroppsdeler hvor jeg vil ha en reaksjon fra hesten, som kløpinne og som brems. Jeg er langt i fra en perfekt rytter. Eller perfekt trener eller hesteeier heller for den saks skyld. Men en ting har jeg lært meg mer og mer opp igjennom årene, og det er at nøkkelen til å få til ting og å være rettferdig i omgang med hesten er kommunikasjon og samspill. Jeg er og blir en liten pingle dersom jeg skal håndtere en stor og hormonell hingst. Og farlige situasjoner kan oppstå dersom jeg ikke er en tydelig leder og viser at det finnes rammer. Slik må det være med all håndtering av hest. Og også i naturen finnes det ledere blant dyrene og regler innad i flokken. Til og med ganske voldsomt av og til. Men det er en lang vei fra det og frem til å straffe en hest med pisk og slag fordi vi forventer ting av den som med stor sannsynlighet er tungt, vanskelig eller kanskje noe hesten ikke har fysiske forutsetninger for å klare der og da.
Jeg bruker pisken med god samvittighet når jeg ønsker å gi hesten min et signal. Jeg ønsker selvsagt alltid å bruke kroppen, vektfordelingen og balansen min til å gi hesten signaler når jeg rir. Men jeg er ikke alltid tydelig og god nok i den kommunikasjonen. Jeg ser det ikke som et problem å lære hesten at å enten peke mot skulderen eller å legge pisken inntil betyr at jeg ønsker den litt mer på plass i en retning. Eller dersom den blir for ivrig og jeg ønsker litt brems selv om jeg ikke får respons med setet så kan jeg peke med pisken fremfor brystet. Og når jeg trener hesten i hånden med kun en line eller løst, så er pisken et fantastisk redskap til å kunne peke mot bakparten for å plukke innvendig bakfot mer inn dersom hesten faller ut og blir ubalansert. Eller til å tappe eller peke på halefestet for å få mer aktivitet eller en brems.
Pisken er et fantastisk god redskap for å kommunisere med hesten når armene ikke er lange nok og vi ikke har kommet langt nok i skoleringen til å klare absolutt alt med et tydelig og godt kroppsspråk.
Hvorfor må noen misbruke dette og slå?
Hvorfor skal pisken bli et negativt redskap fordi noen ikke klarer å bruke den riktig? Det meste av utstyr kan potensielt skade ved uvettig bruk, la oss heller fokusere på det. Jeg har mistet gleden av å se på hestesport slik mye foregår i dag. Og kanskje må man en dag innse at hestesporten ikke lengre er levedyktig av hensyn til dyrene. Jeg håper ikke vi kommer dit.
Tenk om hestesporten heller en dag kan bli en oppvisning i godt samspill og kommunikasjon med hesten? En sport hvor man blir belønnet for god hestevelferd og hvor hesten kan vise at den trives med det den gjør?
For jeg velger å tro at det er mulig og at mange hester trives med å jobbe og å få oppgaver. Min filosofi når jeg rir hesten en økt i ridebanen (eller andre plasser) er at vår treningsøkt skal være funksjonell. At vi for hver eneste treningsøkt skal ha som mål at hestens kropp blir litt sterkere, mer balansert og sunnere enn før vi startet (om alltid oppnår målene våre er en helt annen sak)
Og innimellom så har vi dager hvor vi ikke klarer det. Hvor noe ikke fungerer optimalt hos enten meg eller hesten. Da må vi enten prøve litt mer, eller gi oss for den dagen.
Å slå eller straffe hesten fordi en av oss ikke er god nok er aldri løsningen.
Takk til deg som tok deg tid til å lese et langt innlegg. Og du? Vi slår ikke hesten for å oppnå våre ønsker.