BITTETS SIDESTYKKER
I dag skal vi ta for oss sidestykkene på bittet. For også her er utvalget stort. Og vi får ofte spørsmål om det har betydning for bruken av bittet hvilke sidestykker man velger. Til det spørsmålet er svaret definitvt ja!
For å kunne velge riktige sidestykker må man kunne litt om hvordan de forskjellige sidestykkene opptrer; hvordan de beveger seg, hvordan de fordeler trykket fra bittet, hvordan de videreformidler signaler fra hånden osv. Man bør også ha en del kjennskap til hesten man skal velge bitt til.
Vi deler hovedsaklig sidestykkene i to kategorier; trinsebitt og hevstangbitt. Og så finnes det en rekke varianter av disse, kombinasjoner, hybrider og også en del annet. Hovedforskjellen mellom trinsebitt og hevstangbitt er først og fremst at trinsebittene har en form for ring på siden hvor munnstykket festes til og vil bevege seg opp og bak i munnen når man tar i tøylen. Et hevstangbitt har stenger/skjenkler på siden som fungerer som en hevstang, dvs, det flytter bittet frem og litt ned i munnen ved tøyletak. Trinseringer har en mer sideveis virkning mens hevstang vil virke mer opp/ned. Dette er kun en hovedregel og grunnet de mange forskjellige variantene man kan ha så vil det alltid finnes unntak fra denne regelen.
Hvordan overnevnte bitt beveger seg er svært avgjørende for hvordan bittet påvirker hesten og signalene man gir.
Så hvordan velger man sidestykker?
I utgangspunktet vil jeg alltid anbefale å begynne med trinsebitt. Det finnes unntak, f.eks hos hester som har skader eller tilstander hvor trykket fra bittet bør flyttes frem og ned istede for opp og bak (f.eks ved skader på de fremre tenner eller lader). Dette er ikke så vanlig hos unge og urutinerte hester og dersom dette skulle være tilfelle hos f.eks en unghest vil jeg absolutt anbefale å begynne skoleringen med et bittløst alternativ først. Hevstangbitt er i mange tilfeller svært gode bitt, og for noen hester også et blangt bedre alternativ enn trinser. Både pga måten de beveger seg og med tanke på stabiliteten de gir.
Men for urutinerte hester eller ryttere/kusker så kan de også gjøre stor skade og man bør være trygg på bruken av bittet. (Det gjelder etter min mening forsåvidt all bruk av bitt)
Trinsebitt kan som nevnt ha mange forskjellige sidestykker. Noen eksempler på dette er fast ring, løs ring, D-ring, baucher, fulmer og fullsjekk.
De to vanligste er fast ring og løs ring. Disse har veldig forskjellig påvirkning på hest og munnstykket, og du vil kunne oppleve det som to helt forskjellige bitt dersom du velger to bitt med helt identisk munnstykke men med fast og løs ring.
Jeg hører ofte uttalelsen om at man helst velger fast ring fremfor løs for å unngå klyp i hestens munnviker. Dette er jeg uenig i da forskjellene (og fordelene) er så mye større enn dette. Det er også svært sjeldent at jeg opplever klyp fra bitt med løse ringer. I de tilfellene jeg har kommet over munnviker med spor av klyp så har bittet vært feil størrelse eller feil tilpasset og det har ikke hatt sammenheng med den løse ringen.
Løs ring: De løse ringene kan bevege seg fritt uavhengig av munnstykket. Dette tillater ofte mer mer bevegelse av hestens tunge og hesten kan selv forskyve trykket fra munnstykket litt høyere eller lavere på tunga etter hvordan de selv ønsker det. For hester som kan oppleves som litt tunge, seige eller treig i responsen kan det å sette på et bitt med løs ring ofte være løsningen.
Er hesten derimot urolig i munnen kan løs ring forsterke dette.
Fast ring: En fast ring (noen ganger kalt eggbutt) henger helt fast i munnstykket og beveger seg sammen med det. Fast ring må ikke forveksles med D-ring. Faste ringer vil oppmutre hesten til noe mer kontakt og gir en mer stabil følelse for både hest og rytter. En fast ring vil også bidra noe mer til styring sideveis enn en løs ring. For hester som er urolige i munnen er fast ring som regel det beste alternativet.
Faste og løse ringer finnes i forskjellige størrelser, som også kan ha betydning for bruken. Hvordan forskejllige hester responderer på variasjon i ringstørrelser opplever vi imidlertid som varierende.
Vi skal se nærmere på mange andre sidestykker også men det blir så omfattende at vi har valgt å dele det opp i flere innlegg.
Vil du se vårt store utvalg av både fast og løs ring?
https://thbequestrian.no/45-fagerbitt/fast-ring
https://thbequestrian.no/45-fagerbitt/los-ring
Før man skal velge bitt er det et par ting vi ikke kan få gjentatt ofte nok; Ingen individer er like og det finnes ikke en fast fasit. Før man går i gang med både å bruke bitt og å prøve seg frem blant modeller bør hesten ALLTID ha vært grundig undersøkt i munnhulen av en veterinær med inngående kunnskap på dette feltet. Vi anbefaler også å sjekke opp hestens tilstand generelt i kroppen. Og sist men ikke minst; valg av bitt skal ikke erstatte fokus på riktig trening, riding og kjøring. Et optimalt bittvalg vil kunne gjøre treningen bedre for hesten men ugunstig trening vil aldri kunne rettes med bruk av utstyr.